12 småspeidere og 6 ledere/foreldre stilte forventingsfulle ved Ulriksbanens nedre stasjon fredag ettermiddag kl. 1630. Værmeldingen var fantastisk, sekkene proppfulle av snadder, og Ulriken lå der i kveldssolen og ventet...

Det var en flott tur fra Ulriksmasten og inn til Turnerhytten. Vi valgte den nordre løypen, opp det bratte henget vis-a-vis restauranten, og fulgte deretter stakene innover i kveldssolen. Det var lett og fint å gå, og en liten time senere tok vi av oss sekkene i vindfanget på Turnerhytten.

Småspeiderne fant seg rom og senger, mens de voksne tente i peisen, satte på vannet og strømmen, og startet med middagslaging. Spagetti og kjøttsaus var menyen, med pannekaker og blåbærsyltetøy til dessert. Mellom rettene gikk alle ut for å se på en fantastisk stjernehimmel. Hans underviste oss i universets hemmeligheter, og den sterkeste "stjernen" på himmelen denne kvelden het .. Jupiter!

Etter desserten ble deltakerne delt inn i grupper på 2 og 3, som fikk lage hver sin drage. Espen viste og forklarte tålmodig, og til slutt hadde vi 5 fine drager som skulle testes neste dag. Etter en liten snoperunde var det ikke vanskelig å få alle småspeiderne til å krype inn i soveposene sine. De aller fleste sov godt hele natten. Selv turfotografen Vegard - som var den eneste som sov utendørs i sitt enmannstelt!

Neste morgen spiste vi deilig frokost med egg & bacon, og laget nistepakker til turen. Det ble også tid til litt lek og drageflyging mens lederne ryddet og vasket. Ca. kl. 10 gikk vi avgårde på dagens tur. Været var like fantastisk som yr.no hadde lovet oss. Sol fra skyfri himmel, men kaldt! Det lå is på myrene, som gjorde det lett å gå. Isen på steinene var det ikke like greit med...

Vi gikk først til byfjellenes høyeste punkt Haugevarden, 673 moh. Der hadde vi en liten leksjon i lokalgeografi, med fantastisk utsikt til både Folgefonna og Stølsheimen, foruten flere bydeler i Bergen.

Deretter startet vi nedstigningen mot Isdalen. Da det ble bratt, måtte vi gå forsikting for ikke å gli på de glatte stenene. Det ble litt knall og fall underveis, men heldigvis ingen som slo seg hardt. Vi gikk i skygge hele veien ned til Svartediket. Da vi kom ned til vannet, tok vi en velfortjent matpause.

Etter å ha gått 10-15 minutter fra rasteplassen, traff vi Espen som hadde rigget til en taubane over den store elven som munner ut i enden av Svartediket. Alle småspeiderne fikk prøve seg på å krysse elven ved hjelp av taubanen. Det var stor stas!

Så var det siste etappe tilbake til sivilisasjonen. Vi var flere som måpte da vi så på klokken ved bommen og kunne konstatere at vi hadde nådd målet nøyaktig på varslet tidspunkt kl. 15!

Takk for en fantastisk tur til alle som var med!