19 mars reiste kremen av norsk ungdom til fjells for å bli enda bedre ledere.

Reisen opp gikk knirkefritt fra vår side, og NSB holdt på ryktet sitt med å ALDRI komme tidsnok, så stakkars bussjåføren vi hadde leid måtte vente 1 time på Ustaoset mens vi stod og ventet på "signal" ved Haugastøl stasjon i 1 time. Grunnen til at vi tok buss fra Ustaoset var fordi vår alles kjære NSB mente de ikke hadde tid til å slippe av 20 speidere på Haugastøl. Men trodde de virkelig da at vi kom til å bruke mer enn 1 time for å komme oss ut av toget? Vell det forblir vell et retorisk spørsmål.

Gode gamle Fossgård skuffet oss iallefall ikke og kjørte oss hele veien frem til Gretteberg Cafe, slik at vi bare trengte å gå 10 for å komme til dørs. Været var surt, mørket hadde lagt seg og hodelyktene til speiderne lyste opp en eneste vandrene hvit vegg som aldri forsvant.

Janne fant iallefall frem til hytten først, og lettelsen var stor når hytten viste seg å være relativt varm. Ovnen ble fyrt opp og tre "stakkarslige" ledere var på leting etter vann i stormen. Løsningen ble enkelt å greit å spille på høfligheten, og vips så hadde vi fått 75 liter vann fra en snill dame som selvfølgelig kom fra Bergen. Alexander sin detaljerte tidsplan mente at speiderne skulle være i seng kl 23, mens realiteten ble at speiderne spiste tomatsuppe når klokken nærmet seg midnatt. Gode og mette gikk de frivillig i seng. Lederne derimot ble helt hekta på "Alias" og kom seg ikke i seng før førstemann sovnet i stolen.

Neste dag ble åpnet med Jannes klassiske "vekkelses rop" (som resulterer i at ingen speidere tør å ligge et eneste sekund for lenge i posen). Til Eirik sin store fortvilelse gikk Janne sin klokke 5 minutt for fort og mistet viktige minutter med søvn (ettersom han sov i stuen).

Etter frokosten var det virkelig fart på speiderne. De hadde blitt delt inn i 3 patruljer som skulle konkurrere mot hverandre, og første oppgaven gikk ut på å komme seg først ut av hytten "tur klar". Dette gikk vannvittig fort og lederne måtte virkelig henge i for å holde tempoet til resten av gjengen.

Turen gikk innover vannene til Ustekveikja kraftverk, hvor speiderne skulle slå seg ned for å spise en god lunch. Men her gjaldt det å komme raskt for å ligge et hestehode forann konkurrentene. Men etter de ca 6 km var ikke tempoet like høyt som opp første bakken i "løpet".

Ved ankomst av "snackpointet" (lunch området) ble speiderne informert om oppgaven som gikk ut på å grave en fin le vegg og tenne bål med den medbrakte veden. Her skulle selvfølgelig ingen aviser benyttes og fyrstikker ble talt. Etter patruljen hadde fått fyr på bålet skulle de koke vann i en selvlaget papirkopp. Men til speidernes store fortvilelse hadde bålene en tendens til å grave seg nedover og enkelte mente at de hadde funnet raskeste vei til Kina.

Oppgaven som var ment til å vare i 40 min kom opp i ca 2 timer som følge av prestisjen til deltakerne. Etter mange forsøk begynte lederne å få koken på koppene, men dessverre "kokte" vannet så mye at vannet var fordampet når speiderne skulle inspisere ledernes mesterverk.

Dessverre løp tiden fra speiderne og alle returnerte til hytten via "Vegmannsbu" der speiderne kjøpte det de trengte for å få det etterlengtede "sukkerkicket". Inne i Sølstølen satt Louise og leste bok i fred og ro, og ble plutselig avbrutt av 14 slitne deltakere som hadde vært ute i 7 timer.

På middagsmenyen stod spaghetti bolognese på menyen med masse salat, der tomatene hadde blitt skåret opp på "sveitsisk" vis av Louise. I mellomtiden underholdt tøffingene Christian F. og Eirik resten av gjengen med snøbading. Etter middag var alle glad og fornøyd helt til team Alpha fikk gleden av å vaske opp. Kvelden ble avsluttet med Eiriks super quiz, som inneholdt spørsmål for en hver sjel. 

Overraskende nok vant lederne quizen, men ble diskvalifisert ettersom gjennomsnittsalderen var for høy. Louise var i godlaget og lot speiderne være våken så lenge de ville så lenge de ikke forstyrret de totalt "Alias" spilleavhengige lederne, som måtte dra med seg en og annen "stakkars" speider for å få nok spillere etterhvert som lederne krøp til køys.

Søndags morgen ble en hard morgen. Fra Janne kom det ikke mer enn et stort gjesp, og Louise (som trodde hun hadde forsovet seg)  pakket hurtig sammen tingene til nok en gang Eiriks store fortvilelse der han denne gangen mistet 30 min med viktig søvn.

Louise som nå var selvutnevnt "commander in chief" ville ha hytten ryddet og støvsuget på 30 min. Ryddingen gikk unna, men støvsugeren var like effektiv som Bergen Kommune og krevde derfor sitt av den strenge tidsplanen.

Etter støvsugeren var rødglødene hadde det gått et skred utenfor hytten, og alle speiderne løpte ut i en organisert saue gjeng for å lete etter "Nils" (vår største gryte) som var savnet. Kristin tok iskaldt ledelsen og organiserte et søke team for første gang. Søkerne fant "Nils", og Aslak vekket ham til live med 30-2 og en varm jakke.

Speiderne hadde knapt fått kastet en snøball før nok et ras hadde gått, og denne gangen var det "Aladdin" (to ulltepper) som var savnet. Svenn Alrik tok ledelsen som første mann til skredet og søketeamet hans fant "Aladdin" i det utfordrene terrenget. Speiderne hadde ikke kavet seg ferdig ut av skogen før Eirik og Alexander hadde satt opp et løssnø stafett løp som hadde kun en regel, og det var å løpe rundt flaggstangen og komme tilbake først i mål. Lettere sagt enn gjort, etter 5 meter "svømte" speiderne i snøen, mens lederne lå på bakken og gråt  av latter. Etter et underholdene og spennende løp ble sekkene tatt ut av hytten og alle vente nesen mot stasjonen.

Før stasjonen, stoppet vi på "Vegmannsbu" der speiderne nok en gang byttet penger mot sukker, som gjorde at speiderne gikk i rask gange til stasjonen, og ankom 1 time før toget gikk. Toget ankom presist og speiderne hoppet inn i vognene mens Louise diskuterte ivrig med konduktøren. Resten av turen befant de fleste av speiderne seg i cafe vognen, og resten i drømmeland. Og etter mye kø og tolmodighetsprøver stod alle speiderne og lederne trygt på Bergen togstasjon.